Nynorskordboka
vente 2
venta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å ventaå vente | ventar | venta | har venta | vent!venta!vente! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| venta + substantiv | venta + substantiv | den/det venta + substantiv | venta + substantiv | ventande | 
Opphav
norrønt vænta; av von (1Tyding og bruk
- vere klar eller ferdig
Døme
- middagen ventar
 
- brukt som adjektiv:
- hoppe inn i ein ventande bil
 
 
 - rekne med (som sannsynleg)
Døme
- vente gjester til kvelds;
 - vente barn;
 - dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
 - det var ikkje anna å vente;
 - ho er ventande i morgon
 
 
Faste uttrykk
- la vente på segkome seint
- snøen lèt vente på seg
 
 - vente segrekne med som sannsynleg
- ho ventar seg høgare prisar