Nynorskordboka
velte 2
velta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veltaå velte | velt | valt | har volte | velt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| volten + substantiv | volte + substantiv | den/det voltne + substantiv | voltne + substantiv | veltande |
Opphav
norrønt veltaTyding og bruk
- falle eller rulle (2, 1) over ende;
Døme
- kua valt i bratta;
- steinane valt kant i kant nedover lia
- kome fram i stor mengd;
Døme
- røyken velt fram;
- snøen berre valt ned;
- ei ekkel kjensle valt opp i meg