Nynorskordboka
veksle
veksla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vekslaå veksle | vekslar | veksla | har veksla | veksl!veksla!veksle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| veksla + substantiv | veksla + substantiv | den/det veksla + substantiv | veksla + substantiv | vekslande |
Opphav
frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå vekselTyding og bruk
- byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
Døme
- veksle ein tiar i to femmarar;
- veksle inn punda i norske pengar
Døme
- dei veksla blikk;
- ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
- det vart veksla skot
- skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
Døme
- sol veksla med regn;
- veksle mellom teori og praksis;
- det veksla mellom smil og tårer
- i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);avløyse kvarandre
- i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt
Faste uttrykk
- veksle på/omstadig byte på
- dei veksla på å vere den beste i klassa;
- dei vekslar om å ha ordet