Nynorskordboka
veile
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei veile | veila | veiler | veilene |
Tyding og bruk
- sprekk, sprunge (i metall)
- særleg i fleirtal: skjemmande eigenskap;
Døme
- rette på dei verste veilene