Nynorskordboka
veik 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| veik | veikt | veike | veike |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| veikare | veikast | veikaste |
Opphav
norrønt veikr; samanheng med vike (1Tyding og bruk
Døme
- veik i armane;
- ha ein veik rygg;
- vere veik og sjukleg
- som manglar makt eller autoritet;
Døme
- ei veik regjering;
- ha ein veik karakter;
- han vart for veik i innspurten
- lite dugande;dårleg
Døme
- eit veikt punkt i framstillinga