Nynorskordboka
vegskil, vegeskil
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein vegeskil | vegeskilen | vegeskilar | vegeskilane |
| ein vegskil | vegskilen | vegskilar | vegskilane | |
| inkjekjønn | eit vegeskil | vegeskilet | vegeskil | vegeskila |
| eit vegskil | vegskilet | vegskil | vegskila | |
Tyding og bruk
Døme
- møtast i ein vegskil
- i overført tyding: avgjerande val;jamfør stå ved ein skiljeveg
Døme
- ein vegskil i livet