Nynorskordboka
ved 2
preposisjon
Opphav
norrønt við(r)Tyding og bruk
- særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
Døme
- ute ved kysten;
- inne ved veggen;
- slaget ved Kringen;
- sitje ved sida av kvarandre;
- setje seg ved bordet;
- sitje ved bordet;
- vere til stades ved el. på ei tilstelling;
- vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
- studere ved universitetet
- i ymse faste uttrykk:
- vere nær ved å falle – halde på å falle;
- vere ved sine fulle fem;
- feste seg ved noko
- (i samkvem) med
Døme
- dei var gode ved han;
- tale ved nokon
- i samband med
- det er ikkje noko å gjere ved det
- knytt til
- ha noko framandt ved (el. over) seg
- om tid: samstundes med
Døme
- ved (el. i) totida;
- ved avreisa;
- ved fleire høve
- om årsak: på grunn av
Døme
- hattane vart ombytte ved eit mistak;
- bli redda ved eit utruleg hell;
- glede seg ved (el. over) noko
- om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 7)
Døme
- klare seg ved eiga hjelp;
- ved hjelp av eigne krefter;
- få pengane ved å vende seg til banken;
- idrettslaget møtte ved formannen;
- artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
- (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
Døme
- leggje ved svarporto;
- bli ille ved – sjå ille (1, 2);
- stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg
Faste uttrykk
- talast/snakkast vedta seg ein prat
- dei hadde talast ved fleire gonger
- røre ved
- ta bort i
- kome inn på;
nemne- debatten rørte ved fleire viktige tema
- gjere kjenslemessig inntrykk på;
bevege (2)- hendinga rørte ved noko i alle
- sitje ved rattetkøyre (bilen), styre ferda el verksemda
- ved det gamlesom vanleg
- vere vedvedgå noko