Nynorskordboka
vankunnig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vankunnig | vankunnig | vankunnige | vankunnige |
Opphav
norrønt vankunnigrTyding og bruk
som manglar kunnskap, kjennskap til noko
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vankunnig | vankunnig | vankunnige | vankunnige |