Nynorskordboka
vakne
vakna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vaknaå vakne | vaknar | vakna | har vakna | vakn!vakna!vakne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vakna + substantiv | vakna + substantiv | den/det vakna + substantiv | vakna + substantiv | vaknande |
Opphav
norrønt vaknaTyding og bruk
- bli vaken, bli ved fullt medvit
Døme
- vakne tidleg om morgonen;
- vakne av narkosen
- livne til, kome i rørsle
Døme
- om våren vaknar naturen til nytt liv;
- ei vaknande kjensle av ansvar
- gjere seg gjeldande, reise seg til kamp
Døme
- no må målfolket vakne!