Nynorskordboka
utsetje, utsette
utsetja, utsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utsetjaå utsetje | utset | utsette | har utsett | utset! |
| å utsettaå utsette | utsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utsett + substantiv | utsett + substantiv | den/det utsette + substantiv | utsette + substantiv | utsetjande |
| utsettande | ||||
Tyding og bruk
Døme
- utsetje møtet
- ha innvendingar;kritisere
Døme
- ha mykje å utsetje på arrangementet
Døme
- utsetje nokon for overgrep;
- utsetje seg for fare;
- bli utsett for ei ulykke