Nynorskordboka
uretteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uretteleg | uretteleg | urettelege | urettelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| urettelegare | urettelegast | urettelegaste |
Tyding og bruk
utan lov og rett
Døme
- eigne til seg noko uretteleg