Nynorskordboka
undertrykkje, undertrykke
undertrykkja, undertrykka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undertrykkaå undertrykke | undertrykker | undertrykte | har undertrykt | undertrykk! |
| å undertrykkjaå undertrykkje | undertrykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| undertrykt + substantiv | undertrykt + substantiv | den/det undertrykte + substantiv | undertrykte + substantiv | undertrykkande |
| undertrykkjande | ||||
Opphav
truleg etter lågtyskTyding og bruk
- halde tilbake eller nede;hemme, stanse
Døme
- undertrykkje ein geisp;
- undertrykkje kjenslene sine