Nynorskordboka
umyndiggjere
umyndiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å umyndiggjeraå umyndiggjere | umyndiggjer | umyndiggjorde | har umyndiggjort | umyndiggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| umyndiggjord + substantiv | umyndiggjort + substantiv | den/det umyndiggjorde + substantiv | umyndiggjorde + substantiv | umyndiggjerande |
Tyding og bruk
- bli erklært umyndig (2)
Døme
- umyndiggjere nokon på grunn av psykisk liding
- gjere avmektig eller umyndig (3)
Døme
- kjenne seg umyndiggjord i samfunnet