Nynorskordboka
ulykkeleg, ulukkeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ulukkeleg | ulukkeleg | ulukkelege | ulukkelege |
| ulykkeleg | ulykkeleg | ulykkelege | ulykkelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ulukkelegare | ulukkelegast | ulukkelegaste |
| ulykkelegare | ulykkelegast | ulykkelegaste |
Tyding og bruk
- som gjev lite lykke og glede;
Døme
- ulykkeleg barndom;
- eit ulykkeleg ekteskap
Døme
- ei ulykkeleg utvikling
- som ikkje blir gjengjeld eller fører til lykkeleg samliv;
Døme
- ulykkeleg kjærleik;
- ei ulykkeleg forelsking