Nynorskordboka
tåpeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tåpeleg | tåpeleg | tåpelege | tåpelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tåpelegare | tåpelegast | tåpelegaste |
Tyding og bruk
Døme
- ein tåpeleg fyr – særleg i framferd;
- tåpeleg framferd, påfunn, idé, tanke, spørsmål;
- det var tåpeleg gjort;
- le tåpeleg