Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å brennaå brenne	brenner	brende	har brent	brenn!
å brennaå brenne	brenner	brente	har brent	brenn!

norrønt brenna ‘få til å brenne’

gjere opp eld og la brenne (1, 1);
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
- brenne bål;
- brenne lys på grava;
- brenne bråte;
- ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
- gloa brende hol i teppet;
- han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser eller liknande
Døme
- brenne kaffi;
- brenne kol;
- dei brenner brennevin heime;
- brenne cd-ar
- brukt som adjektiv
  brend kalk;
  brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
svi (2, 1)
Døme
- fangane vart brende med sigarettglør
- brukt som adjektiv:
  brend mat
varme sterkt;
skine
Døme
- sola brende
forbrenne (2, 2)
Døme
- trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
Døme
- brenne straffekast;
- dei brende sjansane sine

brenne alle bruer
bryte alt samband;
ikkje kunne vende om
brenne av
- i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
  fyre av
  brenne av eit skot
- bruke opp
  festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
- fyre av (mange) skot
  han greip børsa og brende laus
- sende i veg ball med stor kraft
  ho brenner laus med høgrebeinet
- uttale seg raskt og djervt
  dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
- skade seg på eld, varme eller svidande stoff
  brenne seg på handa;
  ho brende seg på ei manet
- røyne at noko får svært uheldige følgjer
  mange har brent seg på ein impulsiv netthandel