Artikkelside

Nynorskordboka

tvang

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein tvangtvangentvangartvangane

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang