Artikkelside

Nynorskordboka

tut 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein tut	tuten	tutar	tutane

Opphav

samanheng med tyte (; tyte ( og tytebær

Tyding og bruk

røyr eller anna framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
- tuten på kaffekanna;
- vatnet kom ut tuten
- - flasketut
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon eller liknande