Nynorskordboka
tulle 3
tulla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tullaå tulle | tullar | tulla | har tulla | tull!tulla!tulle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tulla + substantiv | tulla + substantiv | den/det tulla + substantiv | tulla + substantiv | tullande |
Opphav
truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tvilleTyding og bruk
- vinde, vikle, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- han tulla kring ungen;
- dei tulla papir om varene
- balle, pakke;fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman
- handle dumt eller planlaust;virre, rote, vase, surre
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit, da!
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
- ta feil;seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst
- ikkje meine alvor;tøyse, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
- vere uklar i hovudet;røre, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
- kvervle;svinge seg rundt (i dans til dømes)
- røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
- karde
- falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
- syngje utan tekst;nynne, lulle, tralle
Faste uttrykk
- tulle bort
- kaste eller sløse bort
- tulle bort tida
- rote eller somle bort
- tulle bort nøklane
- tulle seg bort/vekkgå seg vill (til dømes i skogen)
- hunden har tulla seg vekk i skogen;
- partiet tullar seg bort med politikken sin
- tulle seg inn
- setje seg fast
- tauet tulla seg inn i propellen
- pakke seg inn
- tulle seg inn i eit pledd