Nynorskordboka
tufse 2
tufsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tufsaå tufse | tufsar | tufsa | har tufsa | tufs!tufsa!tufse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tufsa + substantiv | tufsa + substantiv | den/det tufsa + substantiv | tufsa + substantiv | tufsande |
Tyding og bruk
- bli flisete eller trevlete
Døme
- det tufsa seg til
- drive på seint og smått;
Døme
- gå og tufse med noko;
- tufse bort tida