Artikkelside

Nynorskordboka

trufast

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
trufast	trufast	trufaste	trufaste

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

som er til å lite på;
påliteleg, lojal, sviklaus;
tru (2, 1), trugen
Døme
- ein trufast ektemake;
- trufaste vener;
- vere trufast mot nokon
som held fast ved noko (av interesse);
som aldri gjev seg;
tolmodig
Døme
- eit trufast publikum;
- han har vore ein trufast deltakar på stemna
- brukt som adverb:
  vente trufast;
  møte trufast opp dag etter dag