Nynorskordboka
tiltale 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tiltale | tiltalen | tiltalar | tiltalane |
| hokjønn | ei tiltale | tiltala | tiltaler | tiltalene |
Opphav
jamfør tale (1Tyding og bruk
- det å tale til eller bli tiltalt;ord som ein rettar til nokon
Døme
- utbreidd bruk av førenamn i tiltale
- i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;
Faste uttrykk
- svar på tiltalesvar som fortent
- han fekk svar på tiltale;
- ho kan gje svar på tiltale