Nynorskordboka
tilbe, tilbede
tilbeda
verb
kløyvd infinitiv: tilbeda
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilbe | tilber | tilbad | har tilbedd | tilbe! |
| har tilbede | ||||
| har tilbedt | ||||
| å tilbedaå tilbede | tilbed | har tilbedd | tilbed! | |
| har tilbede | ||||
| har tilbedt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilbedd + substantiv | tilbedd + substantiv | den/det tilbedde + substantiv | tilbedde + substantiv | tilbedande |
| tilbeden + substantiv | tilbede + substantiv | den/det tilbedne + substantiv | tilbedne + substantiv | |
| tilbedd + substantiv | tilbedt + substantiv | den/det tilbedde + substantiv | tilbedde + substantiv | |
| tilbedd + substantiv | ||||
| tilbeden + substantiv | tilbede + substantiv | den/det tilbedne + substantiv | tilbedne + substantiv | |
| tilbedd + substantiv | tilbedt + substantiv | den/det tilbedde + substantiv | tilbedde + substantiv | |
Opphav
etter tysk anbetenTyding og bruk
- vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
Døme
- tilbe heilage steinar;
- dei takka og tilbad Gud
- i overført tyding: sjå veldig opp til;vere svært forelska i
Døme
- tilbe ei kvinne