Nynorskordboka
tilbakehalden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilbakehalden | tilbakehalde | tilbakehaldne | tilbakehaldne |
Tyding og bruk
som held seg i bakgrunnen;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner eller liknande;
Døme
- vere tilbakehalden overfor noko(n);
- vere tilbakehalden med å uttale seg