Nynorskordboka
teine
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei teine | teina | teiner | teinene |
Opphav
norrønt teina; av tein (1Tyding og bruk
- fiskereiskap i netting, spiler eller liknande med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps eller liknande blir fanga;jamfør ruse (1
Døme
- setje teiner;
- dei trekte teinene om morgonen
- som etterledd i ord som
- hummarteine
- spøkjelsesteine