Nynorskordboka
talemåte
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein talemåte | talemåten | talemåtar | talemåtane |
Tyding og bruk
- måte å tale eller snakke på
Døme
- ha ein særeigen talemåte
- tomt prat;
Døme
- kome med politiske talemåtar