Nynorskordboka
søvngjengar, svevngjengar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein søvngjengar | søvngjengaren | søvngjengarar | søvngjengarane |
| ein svevngjengar | svevngjengaren | svevngjengarar | svevngjengarane |
Opphav
jamfør -gjengarTyding og bruk
- person som går eller pleier å gå i søvne;
Døme
- dei fleste søvngjengarar er barn
- i overført tyding: person som ter seg på ein sløv, umedviten måte
Døme
- dei er politiske søvngjengarar