Nynorskordboka
synkopere
synkopera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synkoperaå synkopere | synkoperer | synkoperte | har synkopert | synkoper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| synkopert + substantiv | synkopert + substantiv | den/det synkoperte + substantiv | synkoperte + substantiv | synkoperande |
Tyding og bruk
dra saman, lage synkope;
i perfektum partisipp:
Døme
- synkoperte jassrytmar;
- ein synkopert vokal