Nynorskordboka
syngje, synge
syngja, synga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syngaå synge | syng | song | har sunge | syng! |
| å syngjaå syngje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sungen + substantiv | sunge + substantiv | den/det sungne + substantiv | sungne + substantiv | syngande |
| syngjande | ||||
Opphav
norrønt syngja, syngvaTyding og bruk
- lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
Døme
- syngje ein song;
- dei syng i eit kor;
- alle song med;
- dei syng falskt;
- ho har gått og sunge i mange år;
- eg går og syng på ei lita vise;
- vi skal syngje jula inn
- lage lydar som minner om song
Døme
- fuglane song;
- grashoppene song i enga;
- eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
Døme
- det song i stålet når hamaren trefte
Døme
- bekken song i sommarkvelden;
- det suste og song for øyra
Døme
- diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
- syngje føreleie songen
- syngje på siste versetgå mot slutten
- syngje utseie det ein verkeleg meiner
- så det syngså kraftig at gjev lyd
- han slo i bordet så det song;
- laget taper så det syng