Nynorskordboka
svein
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein svein | sveinen | sveinar | sveinane |
Opphav
norrønt sveinn ‘gut’Tyding og bruk
- særleg før: ung gut (som er tenar)
Døme
- bruresvein;
- følgjesvein;
- kjertesvein;
- skutelsvein
- handverkar som har løyst sveinebrev
Døme
- målarsvein;
- skreddarsvein
- mann som ikkje har hatt samleie; jamfør møy (2)