Nynorskordboka
surre 1
surra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surraå surre | surrar | surra | har surra | surr!surra!surre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| surra + substantiv | surra + substantiv | den/det surra + substantiv | surra + substantiv | surrande |
Opphav
lydord; samanheng med svirreTyding og bruk
Døme
- flugene surra i glaskarmen;
- det surra av alle slags tungemål
- steikje ved svak varme
Døme
- surre aure i rømme
- svive rundt;
Døme
- rokkehjulet surra og gjekk;
- tankar som surra i hovudet
- rote, tulle
Døme
- du berre surrar