Nynorskordboka
støype
støypa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støypaå støype | støyper | støypte | har støypt | støyp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| støypt + substantiv | støypt + substantiv | den/det støypte + substantiv | støypte + substantiv | støypande |
Opphav
norrønt steypaTyding og bruk
- la flytande masse storkne i ei form
Døme
- støype knappar og kuler;
- dei støypte muren ferdig;
- støype stearinen om til lys
- i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
- boka må støypast om til teaterformat
- setje inn på rett plass
Døme
- støype det nye tilfanget inn i samlinga
Faste uttrykk
- sitje som støyptpasse perfekt
- dressen sit som støypt
- støype i same formgjere lik;
einsrette- dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
- årets festival er støypt i same form som den i fjor