Nynorskordboka
støve
støva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støvaå støve | støvar | støva | har støva | støv!støva!støve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| støva + substantiv | støva + substantiv | den/det støva + substantiv | støva + substantiv | støvande |
Opphav
av lågtysk stovenTyding og bruk
- fyke eller ryke av støv
Døme
- det støvar fælt når bilane køyrer forbi
Døme
- hunden støva opp vilt;
- støve opp antikvitetar
Faste uttrykk
- støve avtørke støv av;
reingjere- han støva av pianoet og bokhyllene
- støve ned
- bli dekt eller fylt av støv
- møblene støva heilt ned
- bli gløymd
- forslaget støvar ned i ei skuff;
- turutstyret støva ned i kjellaren