Nynorskordboka
styrkje, styrke 2
styrkja, styrka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styrkaå styrke | styrker | styrkte | har styrkt | styrk! |
| å styrkjaå styrkje | styrkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| styrkt + substantiv | styrkt + substantiv | den/det styrkte + substantiv | styrkte + substantiv | styrkande |
| styrkjande | ||||
Opphav
norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’Tyding og bruk
gjere sterkare eller bedre;
gje styrke
Døme
- eg styrkjer helsa med mosjon;
- styrkje forsvaret av kysten;
- dei styrkte demninga;
- styrkje stoda si;
- samarbeidet må styrkjast;
- bli styrkt i trua
Faste uttrykk
- styrkje seg påkvikke seg opp på (noko)