Nynorskordboka
strekkje 2, strekke 3
strekkja, strekka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å strekkaå strekke | strekker | strekte | har strekt | strekk! |
å strekkjaå strekkje | strekkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
strekt + substantiv | strekt + substantiv | den/det strekte + substantiv | strekte + substantiv | strekkande |
strekkjande |
Opphav
truleg lågtysk streckenTyding og bruk
- refleksivt: gjere, bli lengre;
Døme
- strekke seg;
- tauet strekte seg under påkjenninga
- gjere seg lang
- ho strekte seg for å nå opp
- skade med tøying
Døme
- eg strekte ein lårmuskel på treninga
- rette ut, stramme
Døme
- strekke føtene;
- strekke hals;
- strekke laken;
- han geispa og strekte seg;
- strekke opp handa
- leggje, spenne (ut)
Døme
- strekke ei snor til å grave etter;
- strekke kabel, telefonleidning;
- strekke kjølen til ein ny båt
- særleg i militærstell: irettesetje
- breie (seg)
Døme
- eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
- ein møteserie som strekte seg over fleire veker – varte i fleire veker
Faste uttrykk
- strekkje ut
- tøye ut, til dømes etter trening
- om tid: vare lenge;
trekkje ut- arbeidet har strekt ut i tid