Nynorskordboka
strek
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein strek | streken | strekar | strekane |
inkjekjønn | eit strek | streket | strek | streka |
Opphav
truleg norrønt strik n ‘slags stripete silketøy’; i tyding 4 frå tyskTyding og bruk
- ripa, rissa, teikna linje
Døme
- blyantstrek;
- kritstrek;
- læraren set strek under alle feila;
- den raude streken – i sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar;
- vere tynn som ein strek – vere svært tynn
- smal stripe
- ein fugl med kvite strekar på sida
- startstrek
- deltakarane stod på streken
- linjeføring til ein teiknar
- ha ein elegant, tydeleg strek
- linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
- nokre strekar for drygt, langt
- kompass-strek
- vinden dreia nokre strekar mot vest
- uventa, snarrådig handling, påfunn
Døme
- genistrek;
- ein dristig strek
Faste uttrykk
- gå over strekengå for vidt
- setje, slå ein strek overòg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
- starte frå strekom veddeløpshest: starte utan handikap