Nynorskordboka
streik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein streik | streiken | streikar | streikane |
Opphav
av streikeTyding og bruk
- det at arbeidstakarar går til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve eller liknande
Døme
- gå til streik;
- ein ulovleg streik
- som etterledd i ord som
- generalstreik
- punktstreik
- sympatistreik
- det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest
- som etterledd i ord som
- skattestreik
- sveltestreik