Nynorskordboka
stadfesting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stadfesting | stadfestinga | stadfestingar | stadfestingane |
Opphav
norrønt staðfestingTyding og bruk
Døme
- få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
- det å knytte noko til ein stad;det å stadfeste (2), lokalisering