Nynorskordboka
stabbur
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit stabbur | stabburet | stabbur | stabbura |
Opphav
opphavleg ‘stavbur’Tyding og bruk
hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolpar så mus og rottar ikkje kjem til;