Nynorskordboka
spytte
spytta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spyttaå spytte | spyttar | spytta | har spytta | spytt!spytta!spytte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spytta + substantiv | spytta + substantiv | den/det spytta + substantiv | spytta + substantiv | spyttande |
Opphav
norrønt spýta; truleg samanheng med spy (2Tyding og bruk
sprute ut (spytt) gjennom munnen
Døme
- hoste, harke og spytte;
- spytte blod
Faste uttrykk
- spytte utsnakke ut