Nynorskordboka
sprut 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sprut | spruten | sprutar | sprutane |
Opphav
av spruteTyding og bruk
- kraftig stråle;
Døme
- spruten frå ein vasslange;
- hoppe i vatnet så spruten står
- fykande eller sprutande smådelar
- som etterledd i ord som
- steinsprut