Nynorskordboka
solur
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit solur | soluret | solur | solura |
Opphav
av ur (4Tyding og bruk
apparat som ein kan fastsetje tida med ved hjelp av solskuggen som ein tapp kastar på ein skala