Nynorskordboka
snøre 2
snøra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøraå snøre | snører | snørte | har snørt | snør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snørt + substantiv | snørt + substantiv | den/det snørte + substantiv | snørte + substantiv | snørande |
Opphav
av snorTyding og bruk
- binde kring;surre i hop;dra saman (med snor)
- snøre sekken og gå;
- snøre støvlane sine
- refleksivt:
- brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste
Faste uttrykk
- snøre attstengje
- snøre inngjere trongare el. smalare
- snøre oppopne
- snøre seg innbruke snøreliv