Nynorskordboka
snare 2
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaraå snare | snarar | snara | har snara | snar!snara!snare! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snara + substantiv | snara + substantiv | den/det snara + substantiv | snara + substantiv | snarande |
Opphav
norrønt snara; i tyding 2 av I snareTyding og bruk
- fange i snare (1, 1)
Faste uttrykk
- snare seg inn påegle seg innpå (nokon)
- snare seg innvikle seg inn