Artikkelside

Nynorskordboka

smykke 2

smykka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å smykkaå smykkesmykkarsmykkahar smykkasmykk!smykka!smykke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
smykka + substantivsmykka + substantivden/det smykka + substantivsmykka + substantivsmykkande

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med smyge eigenleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

Døme
  • smykke (seg) med diamantar;
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord