Nynorskordboka
sluke
sluka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slukaå sluke | sluker | slukte | har slukt | sluk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slukt + substantiv | slukt + substantiv | den/det slukte + substantiv | slukte + substantiv | slukande |
Opphav
truleg lågtyskTyding og bruk
- svelgje grådig og snøgt;svelgje heil, gløype
- sluke maten;
- måsen sluker fisken;
- sluke i seg noko;
- han gjekk under og slukte vatn – fekk i seg;
- sluke orda – uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
- leggje under seg
- dei store landa sluker dei små;
- sluke med auga – sjå på (noko(n)) med attrå;
- sluke kvart ord – følgje ihuga med
- fylle, ta opp
- arbeidet sluker all mi tid
- omnen sluker mykje ved
- tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
- mørkeret slukte henne – ho kom bort i mørkeret