Nynorskordboka
slakte
slakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slaktaå slakte | slaktar | slakta | har slakta | slakt!slakta!slakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slakta + substantiv | slakta + substantiv | den/det slakta + substantiv | slakta + substantiv | slaktande |
Opphav
av lågtysk slachten, av slan ‘slå’Tyding og bruk
- drepe (og dele opp) (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
- slakte grisen til jul;
- laksen blir slakta i båten
- drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
- heile folket vart slakta
- kritisere særs hardt;
Døme
- avisene slakta framsyninga;
- leiinga slaktar forslaga
- hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
- banden stal bilar og slakta dei;
- dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne
Faste uttrykk
- slakte neddrepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
- heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom