Nynorskordboka
blokkfløyte
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei blokkfløyte | blokkfløyta | blokkfløyter | blokkfløytene |
Opphav
av blokk ‘stykke’Tyding og bruk
fløyte (1, 1) av tre eller plast, med fingerhol og ei lita blokk med spalte til luftstraumen i munnstykket
Døme
- heile klassa spela blokkfløyte