Nynorskordboka
skitlukt, skittlukt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skitlukt | skitlukta | skitlukter | skitluktene |
| ei skittlukt | skittlukta | skittlukter | skittluktene |
Tyding og bruk
dårleg lukt, av skit (1, 1) eller liknande
Døme
- det var ei skikkeleg skitlukt på do