Nynorskordboka
skite 2
skita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skitaå skite | skit | skeit | har skite | skit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skiten + substantiv | skite + substantiv | den/det skitne + substantiv | skitne + substantiv | skitande |
Opphav
norrønt skítaTyding og bruk
ha avføring;
bæsje, drite (2
Døme
- gå på dass for å skite
Faste uttrykk
- skite i eige reirtale nedsetjande om opphavet sitt;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av - skite iikkje bry seg om;
gje blaffen i;
drite i- det kan du skite i;
- du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine